Endelig var det klart for 2019s første høydepunkt. Onsdag 9. januar møttes vi på Gardemoen, totalt uvitende om dagen som ventet oss. Vi skulle gjennom mange kritiske faser og allerede tidlig onsdag morgen kom Meløy på at han hadde glemt passet til
Noren i Trondheim. Nødpass ble ordnet, men utfordringene stoppet ikke der. Vi kom
oss gjennom passkontroll, men neste utfordring var å ikke overstige 21kg i bagene. Skiposene ble fylt opp med klær og skisko, og med littkrangling med Norwegianansatte fikk vi med oss det vi skulle.
Når vi endelig kom oss på flyet gikk alt som smurt, enn så lenge. Anna sov søtt på ukjent sidemann, Meløy tok seg et glass vin og Didrik pratet om hvilke skipar han skulle teste til rennet. Da vi landet i München skulle vi hente leiebilene, og da fortsatte problemene våre. Erlend hadde glemt kredittkort, slik at han ikke fikk hentet ut leiebilen. Vi fikk beskjed om at vi måtte betale 700 euro ekstra i forsikring for ikke å ha kredittkort. Det var ikke aktuelt, og selv om Olav prøvde å prute så bra han klarte var det ikke håp. Olav avbestilte bilen til Erlend, bestilte ny bil og etter utallige turer på Mc Donalds var vi på vei til Seefeld.
Anna, Mestvedthagen og Hanserud hadde funnet en snarvei over et fjellpass, og de mente at her var det mye tid å spare. Mestvedthagen hadde leid kjettinger for 120 Euro, så de måtte få valuta for pengene. Dessverre var passet stengt, og sent på kvelden kom de fram til Seefeld. Likevel hadde de en alle tiders middag i Garmisch-Partenkirchen og mye tysk kvalitetskultur. Hvis turen fortsetter på samme måte er vi spente på hva vi har i vente de neste ukene. Vel fremme i Möseren, med brøytekanter på over 3 meter, lå vårt nydelige hotell og ventet. Noen hadde vært på reise i over 15 timer og begynte å bli lei.
Torsdag våknet vi til enda mer snø og vi var klare for å teste løypene. Hele gjengen hadde også fått seg nye overtreksdresser. Sammen i grønt tog fikk vi satt på plass både Kovalcik, Jessica Diggins og Team Kaffebryggeriet.
Kvelden ble brukt på Tyrols beste resturant, før gjengen satt seg ned og bestemte at reisebrev måtte skrives.
Håper alt er bra med de grønne der hjemme!