Telttur med NTHI-langrenn-midt på sommer`n
Ikke alle ble kontaktet, men mange ble forsøkt kontaktet, for å være med på denne sommerlige samlingen. Tidsrommet var 5.-6.juli i Oslo.
Følgende 9 møtte opp:
initiativtaker Karl (uten telt, men dertil en god mengde med god rødvin), 1 x Ingrid og 2 x Ingerid og, da selvfølgelig også Hans Ivar og Andreas, Sjur fikk fri fra Sintef og tok med seg soveposen sin, Unni (med telt for tre!) og meg selv Karine.
Hva gjør noen avdanka langrennsløpere og et par evige slitere på telttur? Dette spørsmålet måtte jeg stille meg før jeg hang meg på. Er målet med turen å bli svett? Er det om å gjøre å komme først fram til teltplassen eller er det å bade flest mulig ganger? Har de i det hele tatt med seg noe som kalles alkohol? Uansett, teltturer hadde jeg ikke hatt for mange av, alpinist som jeg er (der slikt var ukultur).
Øyungen var planen, midt i Nordmarka, og dit var det ca. 12 km å gå fra Sognsvann. Andreas hadde kart, selvfølgelig, veiplanlegger i Oslo som han er. Men kunne han bruke det? Omsider kom vi fram, ingen før, ingen etter. Humøret var på topp og formen fin. Ja, for hva er vel ikke en langrennsløper mer opptatt av enn hvor mye de andre har fått trent den siste tiden.
Sekkenes størrelse og vekt varierte avhengig av hva motivet for turen var. Fortjenesten ble belønnet etter innsatsen, slik det skal være. Moroa deretter!
Vi kapret den nestbeste teltplassen på stedet, med sol både sent og tidlig. Heldigvis hadde vi med oss noen fysioterapeuter med på turen som kunne vise resten hvordan et telt skal settes opp. Da var alt duket for bad, fyring på grillen og den store kvelden.. Høydepunktet ble sangheftet copied by Karl. Aldri har så mange sunget så samstemt og bra med så dårlig stemme! "De fleste husker vel litt fra en fransk sang vi hadde i 9ènde, derfor tenkte jeg den kunne passe på en slik deilig sommerdag. Jeg kan godt være forsanger", sa Karl. Dessverre var det bare Karl selv som hadde hatt fransk på skolen og som kjente til sangen, men vi kom jo igjennom den med humøret i behold.
Hva er bedre enn å sitte foran et bål og bare stirre inn i flammene. Hva er bedre enn fuktige trepinner og et bål som ikke brenner? Jo, soveposen! Når nattekulda satte inn krøyp alle inn i sin hule. Unni tok med seg både Ingrid L. og Sjur!
Etter en lang og innholdsrik frokost søndag, med ikke altfor mye søvn ble sekkene pakket og kursen satt tilbake mot Sognsvann. Dårlige var vi til å sette opp telt, dårlige var vi til å brenne bål, dårlige var vi til å brenne primus. Heldigvis ble ikke alle speidere, men noen ble også langrennsløpere. Kanskje blir noen ingeniører? Derfor, denne turen må gjentas også neste år. Den kommer helt sikkert på vårplanen til Marianne og Karl.
Takk for turen!
Karine
Teknisk ansvarlig:
langrenn-www(a)stud.ntnu.no