Det er sikkert enkelte som har lagt merke til en snever liten gjeng med studenter ved NTNU som kaller seg selv for o-gruppa. En helg i slutten av januar skulle disse på snøsamling på Savalen og fire stykker fra langrennsgruppa hang seg på for å bivåne begivenheten. Eirik har gitt oss følgende øyenvitneskildring fra

O-gruppa på snøsamling

Sett fra en langrennsløpers synspunkt var hele samlinga i utgangspunktet en total fiasko. For det første skulle vi på samling et annet sted enn Bruksvallarna, for det andre kjørte alle buss og for det tredje var det ingen som dro før fredag. Men allerede før avreisen fikk vi en anelse om at samlingen kanskje ikke ble så ille likevel. Da Eivind og jeg kom seilende i Lada'n to minutter etter fremmøtetidspunktet hadde nemlig samtlige andre deltakere innfunnet seg og satt parat i bussen. Et liknende eksempel på disiplin og koordinasjon av studentmasser ser vi svært sjelden nå til dags. Bussturen ble deriomot en liten nedtur igjen. Jentene greide nemlig å trumfe igjennom at vi skulle leie "Desperado" som underholdning på turen. Etter dette ble det helt stille fra den kvinnelige kontigenten, som satt med åpen munn og tårevåte øyne og fulgte med på Antonio Banderas sine utallige massakre. For en garvet skiskytter som meg, som alltid treffer blink på første skudd, ble det imidlertid litt traumatisk i lengden å se at Antonio gang på gang måtte tømme magasinene for å få inn noen fulltreffere. Heldigvis er "Desperado" en film av den kortere typen, og filmen og lidelsene tok heldigvis slutt samtidig som vi nådde Savalen. Jentene, som hadde vært stumme de siste en og en halv timene, våknet fra transen og begynte å tørke bort tårene fra kinnene og tenke trening igjen. Raskt og effeltivt ble bussen tømt for bagasje og folk og hyttene inntatt. Vi bodde i fem hytter med plass til ti i hver. At det var så mange på en hytte, gjordet at vi ble nødt til å være gode venner og oppholdet ble meget sosialt. Kort tid etter var det kvelstur for de fleste, mens resten lå og løya'n på soffan.

Lørdagen opprant med ti minus, sol og vindstille. Å dra til Savalen var mao ikke så dumt likevel. At disse folka, som kaller seg for o-løpere, er en slapp gjeng, ble bevist denne morgenen. De fleste greide ikke å komme seg av gårde fra hytta før klokken ti for å tilbakelegge første økta. På en snøsamling med skigruppa er det jo som kjent utenkelig å drøye'n til etter klokka ni. Førsteøkta ble for mitt tilfelle en herlig begivenhet, der jeg beviste for allverden at de hånlige tankene mot Antonio Banderas fra gårsdagen var vel begrunnet. En liten joggetur om kvelden satte prikken over i'en. Som de fleste andre unger liker også o-løpere å base i snøen. De holdt på lenge også. Noen kalte det vist for rugby. Klokken syv var det samling i restauranten, der Pål ett eller annet fortalte om hvordan man skal greie å bli ener på skolen og i skauen på samme tid. Etter foredraget fant jeg ut at det holder i lange baner å bli ener i skauen. Skolen er bare for feiginger som ikke tør satse på at idrettskarrieren vil være inntektsbringende nok til å dekke livets luksusbehov. Kloke som de er. Påls soloopptreden skulle vært avløst av felles middag. Da vi hadde slukt forretten, som bestod av røkt svinekam med poteter og surkål, ventet vi spent på hovedretten. Fortvilelsen, depresjonen, håpløsheten og selvmordstankene bredde seg med orkans styrke da det viste seg at vi allerede var ferdig med middagen og bare hadde en smakløs pudding igjen å fortære. Selv jentene begynte å se mørkt på situasjonen. På nytt viste o-gruppa imponerende besluttsomhet og pizza fra Tynset ble sendt med ilbud for å redde stompene av Norges orienterings- og skiskytterelite.

Søndagen startet som lørdagen, bare fem grader kaldere. Dette var også dagen da det var jaktstart i VM i skiskyting på TV. Den tidligere omtalte slappheten hos o-løperne gjorde seg nå igjen gjeldende, hvilket medførte at gledelig mange fikk med seg Ole Einar Bjørndalens bronse. Saa var det ny økt før avreisen klokken to. Tilbudet om å overlate vaskinga av hytta for 25 kr pr pers til folk med erfaring og ekspertise på området ble av ukjente grunner nedstemt. Vi hadde derfor plutselig en hel hytte å vaske tyve minutter før avgang. Nøyaktig klokken to var vi, i likhet med avreisen fra Trondheim, vitne til et nytt prakteksempel i presisjon og disiplin. Vel ombord i bussen var det ønskereprise på "Desperado" og marerittet med en like dårlig skytende Antonio Banderas og stumme jenter begynte igjen. I ettertid lurer jeg litt på om det var Antonios opptreden som førte til at Tonje plutselig ikke ville holde den gamle avtalen og bli med på kino dagen etter. Tilbake på Moholt ble bussen ryddet og samlingen var over. Undertegnede ble fort enig med seg selv om at opplegget var meget bra og at det hadde vært en utbytterik samling. Bruksvallarna er heretter ut, Savalen inn! Her følger noen grunner til å velge Savalen til neste års snøsamling:

- Kortere å kjøre.

- Vi støtter norsk utkantstrøk

- Mulighet for å gå på skøyter og stå telemark/slalom/snowboard i en helt grei bakke. Utstyr kan leies på stedet. Da slipper folk som er på samling en uke å gå på ski to ganger hver dag hele uka.

- Skiskytteranlegg som holder internasjonalt nivå

- Større hytter medfører større krav til sosial adferd.

- PARABOL MED EUROSPORT OG UTEN SVENSK TV!!!